Vi er opptatt av god mat som holder høy kvalitet og er laget av norske råvarer. Derfor jobber vi aktivt for å opprettholde et sunt norsk landbruk og øke rekrutteringen til Grønn utdanning. Nå trenger vi din hjelp til å finne årets unge bonde – et sunt forbilde, som kan inspirere flere kloke hoder og driftige hender til å finne veien til norsk landbruk.

Nomineringen er nå over og vinneren blir kåret ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås den 16. novemeber.

Lik oss på Facebook for mer informasjon om grønn utdanning og få regelmessige oppdateringer om konkurransen:

Jeg tror de ulike grønne fagene vil bli mer aktuelle, da samfunnet krever dette.  Det er stadig større behov for kunnskap innen disse fagene, og dermed blir det også flere arbeidsplasser for de med grønn utdanning, mener Hilde Riddervold Enger (25).

Navn: Hilde Riddervold Enger

Alder: 25

Hjemsted: Trøgstad

Studiested: Universitetet i Oslo

Hvilken utdanning har du og hvilken skole går du, eller har du gått, på?

Jeg har en bachelorgrad i biologi fra Universitetet i Oslo.

Hvorfor valgte du nettopp denne utdanningen?

Jeg har alltid syntes biologi har vært spennende. I tillegg er det jo en bred utdanning, med mange muligheter for jobb. Jeg var faktisk så heldig å få jobb allerede før jeg var ferdig med studiene. Grunnen til at jeg valgte UiO var at jeg syntes studieopplegget virket bra, og jeg hadde lyst til å bo i Oslo.

Hva har vært det beste med å studere dette?

Studiet er variert, og inneholder alt fra artslære, til molekylærbiologi til evolusjonsbiologi. Man får en smakebit av alt innen biologien. I tillegg er det jo et variert fagmiljø på Blindern.

Hva jobber du med i dag?

Fortiden er jeg hjemme i mammapermisjon, men er snart tilbake på Regionkontor Landbruk som landbruksveileder. Der jobber jeg mest med de ulike tilskuddsordningene til gårdbrukerne, men også som saksbehandler.

Hva er dine fremtidsplaner?

Jeg trives godt i jobben jeg har nå, så foreløpig har jeg ingen planer om endret jobbsituasjon.

Hvorfor vil du anbefale andre å ta grønn utdanning?

Jeg tror de ulike ”grønne fagene” vil bli mer aktuelle, da samfunnet krever dette.  Det er stadig større behov for kunnskap innen disse fagene, og dermed blir det også flere arbeidsplasser for de med ”grønn” utdanning. I tillegg er jo naturen utrolig spennende, og man blir aldri utlært!

Christian Fredrik Sandberg kombinerte hotelledelse og interessen for jordbruket. – Lærdommen fra hotellverdenen tar jeg med meg når jeg serverer gjester i det gamle grisehuset på gården.

 Navn: Christian Fredrik Sandberg

Alder: 27

Hjemsted: Hoel Gård,  2350 Nes på Hedmark

Studiested: Ås/Stavanger

Hvilken utdanning har du og hvilken skole går du, eller har du gått, på?

Bachelor i Økonomi og Administrasjon på Universitet for Miljø- og Biovitenskap og bachelor i Hotelledelse fra Universitetet i Stavanger

Hvorfor valgte du nettopp denne utdanningen?

Jeg har alltid hatt interesse for jordbruket og valgte økonomiutdanning fra Landbrukshøyskolen på Ås.  Valget sto egentlig mellom Blæstad utenfor Hamar, en mer praktisk rettet skolegang, og Ås. Valget falt på Ås på grunn av det sosiale tilbudet og et ønske om en sterkere økonomisk bakgrunn.

Når det gjelder utdanningen på Hotelledelseslinjen i Stavanger kom dette etter interessen for servicebransjen og familiens sterke satsning på reiseliv hjemme på Hoel Gård. Siden OL på Lillehammer i 1994 har familien drevet restaurantdrift og overnatting i gårdens gamle og  restaurerte husmasse. Mellom 4000-5000 gjester ønskes velkommen årlig. Kunnskap og ønske om å heve produktet hjemme var grunnen til dette valget.

Hva har vært det beste med å studere dette?

Det beste ved studiet på Ås var utvilsomt det sosiale. Mange av elevene hadde lik bakgrunn og interesse av grønn næring. Ikke alle hadde derimot landbruksbakgrunn og mangfoldet blant elevene ble derfor stort. Nå som Landbrukshøyskolen har blitt Universitet har mangfoldet blitt enda større og skolen setter standard for hvordan en studenttilværelse bør være. Kontakter har blitt knyttet for livet.

Studenttilværelsen i Stavanger ble på 1,5 år med 100% jobb ved siden av. Det beste ved dette studiestedet var at det praktiske du lærte i hverdagen i stor grad kunne benyttes på skolebenken. Det å mestre teori gjennom praktisk lærdom gjorde hverdagen spennende.

Hva jobber du med i dag?

I dag jobber jeg innenfor Choice som Salgssjef for destinasjon Oslo. Hotellkjeden er en arbeidsgiver som gir meg muligheten til å utvikle meg innefor hotellfaget. Interessen for landbruket har derimot ikke sunket og jeg er hjemme når jeg har mulighet. Lærdommen jeg tar med meg fra hotellverdenen skal jeg benytte meg av når jeg i fremtiden serverer mine gjester i det gamle grisehuset på gården.

Hva er dine fremtidsplaner?
Jeg skal jobbe i denne bransjen noen år til før jeg flytter hjem og overtar gården. Vi har planer om en glidende overgang der jordbruk og reiselivet kan drives generasjonsmessig inntil det er hensiktsmessig at jeg overtar 100 %. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på de ulike oppgavene og mulighetene som gården gir meg.  www.hoel-gaard.no er vår hjemmeside, ta dere gjerne en tur innom hvis dere er på våre trakter.

Hvorfor vil du anbefale andre å ta grønn utdanning?
 Økt satsning innenfor grønn næring er viktig. Det er viktig at Bygde-Norge blomstrer og at husmassene blir vedlikeholdt. Kunnskap om innovativ drift i landbruket er noe jeg alltid vil ta med meg, og de kontaktene som knyttes under utdanningen kan benyttes den dagen ulike spørsmål dukker opp.  Denne næringen har utallige muligheter hvis interessen og viljen til å lykkes er der. Jeg er stolt av å være bonde, og stolt over å ha tatt en grønn utdanning.   

Dyrelivet i Equador, oljeindustrien i Amazonas og illegalt fiske gav Louise-Marie Holst mersmak på en mastergrad i biologi og økologi. Selv mener hun at grønne fag gir god samvittighet.

Navn: Louise-Marie Holst   

Alder: 24    

Hjemsted: Stavanger

Studiested: UMB på Ås og nå NTNU i Trondheim

Hvilken utdanning har du og hvilken skole går du, eller har du gått, på?

Jeg har studert litt av hvert! Etter videregående tok jeg først et år med idrett og kroppsøving på Universitetet i Stavanger. Det ble et springbrett til det virkelige studentlivet. Jeg var så klar til å virkelig begynne å studere. Jeg flyttet til Ås for å at utdanning på Universitetet for Miljø og Biovitenskap. Jeg var velig usikker på hvilken retning som var den rette for meg. Jeg fulgte undervisningen på tre ulike studieretninger de første ukene for å finne ut av det, Utviklingsstudier, Naturforvaltning og Miljø og Naturressurser. Det ble en bachelorgrad i Miljø og Naturressurser med et halvt års utveksling på Galapagos øyene, som var fantastisk. Nå er jeg på NTNU og tar en mastergrad i biologi.

Hvorfor valgte du nettopp denne utdanningen?

Det er egentlig lett å svare på og forklarer den litt ”kronglete” veien mot den masteren jeg tar nå. Jeg har alltid valgt etter interesse og motivasjon. Når jeg har hatt muligheten har jeg valgt studieretning eller fag som jeg trodde jeg kom til å trivdes i. Jeg angrer ikke, jeg trengte modningstiden og er glad for den bredden jeg har fått. Det har nok vært noen tilfeldigheter inne i bildet også, jeg har for eksempel fulgt fag til gode forelesere, og droppet fag med dårlige forelesere. Jeg kan nok også takke gode naturfagslærere på videregående som først gav meg interessen for å ta en grønn utdanning.

Grunnen til at jeg valgte å ta en master i biologi, i stedet for å fortsette med Miljø og Naturressurser som jeg har en bachelorgrad i er nok på grunn av alt det jeg fikk oppleve på utvekslingen min. Den fantastiske naturen og det flotte dyrelivet i Ecuador, samt små innblikk i korrupsjon, oljeindustrien i Amazonas og illegalt fiske gav meg lyst til å arbeide med bekjempelse eller reduksjon i hastigheten på utryddelsen av arter. Jeg ønsker å arbeide med bevaring, og da ble en master i biologi, retning økologi det mest naturlige for meg.

Hva er/har vært det beste med å studere dette?

Det beste med å studere biologi er at det jeg får lære om ting som fasinerer meg. Jeg lærer faktisk om det Sir Attenborough forteller oss om i naturdokumentarene sine. Det gir meg mening å studere noe som jeg føler vil komme den naturlige verden til gode. Altfor mye i dag handler om penger og effektivitet. Den naturlige verden kan ikke konkurrere mot det. Jeg vil stå på naturens side, fordi uten den kan ikke vi eksitere.

Hva er dine fremtidsplaner?

Jeg ønsker å bidra til å redusere hastigheten på utrydningen av arter i verden i dag. Jeg tror det er mange organisasjoner og bedrifter som bryr seg mer og mer om miljø, og det er derfor flere veier jeg kan gå for å oppnå målet mitt. Jeg ønsker å jobbe innen flere tema og forskjellig steder i løpet av min karriere. Jeg kunne tenkt meg å jobbe med forskning og bevaring, for eksempel med havskilpadder som alle er utrydningstruede,  eller forvaltningsarbeid og bekjempelse av introduserte og invasive arter. Jeg kunne også tenkt meg å jobbe innenfor oljeindustrien for å være med på å gjøre aktører mer miljøvennlige. Det er mange veier å gå. Når jeg har en mastergrad står jeg sterkere til å arbeide med det jeg synes er viktig enn om jeg ikke hadde hatt en grønn utdanning.

Hvorfor vil du anbefale andre å ta grønn utdanning?

Først og fremst vil jeg anbefale alle å følge hjertet sitt når de skal velge utdanning. Det er ikke alltid lett å vite hvordan en utdannelse egentlig er ved å lese skolenes reklametekster. Men det er ikke verre enn å bytte retning når man er først blitt tatt opp som student. Ta fag som du liker og får mestringsfølelse av, så ser du etter hvert hva utdanning blir til. Å ta en grønn utdanning gir god samvittighet, du vet at du bruker tiden din på noe verden har gått av.

Alf Erik Røyrvik fulgde interessene sine då han valde å ta master naturforvalting på Ås. Det gav 28-åringen ein jobb han ikkje vil byta vekk.

Namn: Alf Erik Røyrvik

Alder: 28

Heimsted: Førde

Studiestad: Ås

- Kva utdanning har du og kva skule har du gått på?

- Eg har agronomutdanning og studiekompetanse frå Mo og Jølster vidaregåande skule. Så har eg mastergrad i Naturforvalting frå Universitetet for miljø- og biovitskap på Ås.

- Kvifor valde du nettopp denne utdanninga?

- Vanskeleg spørsmål.  Det var ein idé eg fekk på ungdomsskulen. Så tipsa ein kamerat meg om at ein kunne få studiekompetanse ved å gå naturbruk på vidaregåande. Det tykte eg høyrdest ut som ein god idé. Naturforvalting har dessutan alltid vore ei interesse ettersom eg har drive mykje med jakt og friluftsliv.  Så då ville eg få meir kunnskap om desse tinga og ha høve til å jobba jobba med det.

- Kva var det beste med å studera Naturforvalting?

- Å kunne kopla saman det du ser og opplever i naturen med teori og bøker. Dessutan er det eit godt miljø innan grøne utdanningar.  Eg merkar at eg saknar å ha andre skikkeleg interesserte og kunnskapsrike folk rundt meg no etter studiane. For på studiet finst det masse folk som er opptekne av faget og kan snakka om det på eit meir detaljert og grundig nivå enn andre folk. Den stillinga eg har no, er eg åleine, så difor merkar eg dette saknet fyrst no.

- Kva jobbar du med i dag?

- Eg er utmarkskonsulent i Sogn og Fjordane skogeigarlag. Hovudsakleg går det ut på å hjelpa grunneigarar med fiske- og viltforvalting. Så driv eg litt med reiseliv og skogbruk også; dette er ein liten arbeidsplass, så ein må hjelpa til der det trengst.

- Kva er dine framtidsplanar?

- Eg trivst veldig bra med det eg gjer i dag, og det skal dukka oppe ein veldig spesiell jobb for at eg skal tenkja på å skifta.

- Kvifor vil du anbefala andre å ta grøn utdanning?

- Det er eit felt der eg trur det kjem til å verta stort behov for kunnskap framover.  Konsekvensane av våre inngripen i naturen vert stadig viktigare, mellom anna fordi det vert fleire og fleire næringar som er knytt opp mot naturverdiar. Og når ein snakkar om naturen mot lommeboka – slik det ofte vert i dag – vinn ofte lommeboka. Då må nokon tala naturen si sak, elles tapar naturen, og då vert det tomt i lommeboka til slutt også.

- Har du nokre råd til ungdom som vil velgja grøn utdanning?

- Eitt fagleg råd: Gå breitt ut når du skal velgja kurs. Ved å ha mange typar fag har du litt peiling på alt når du skal søkja jobbar og står såleis sterkare – særskild når me snakkar om å jobba i forvaltinga. Eitt strategisk råd: Engasjer deg i eitt eller anna innan studentorganisasjonar eller kva som helst, eigentleg.  Eg var engasjert i Studentersamfunnet, og har hatt mykje att for det. Slik lærer ein mykje om organisasjonsliv, leiing, det jobba opp mot profesjonelle aktørar og kommunikasjon med andte. Sjølv om ein får litt mindre tid til å lesa, så trur eg ein har att for slikt engasjement.

Hilde Åsbølmo Kjersem synes det er interessen som bør avgjøre studievalg. – Du trenger ikke ha vokst opp i en traktor for å studere grønt, mener Hilde.

Navn: Hilde Åsbølmo Kjersem

Alder: 24

Hjemsted: Fræna i Møre og Romsdal, for tida busatt i Bergen.

Studiested: Steinkjer

Hvilken utdanning har du og hvilken skole går du, eller har du gått, på?

Bachelorgrad i husdyrfag frå Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT), avdeling Steinkjer.

Hvorfor valgte du nettopp denne utdanningen?

Eg valde denne utdanninga av fleire grunnar. Husdyrutdanninga på HiNT er kjent for å ha høg kvalitet, den er prega av praksisretta fag og har ein uvurderleg nærleik til landbruksnæringa. For meg som kjem frå gard og ønska ein jobb der eg framleis kunne ha kontakt med næringa og jobbe praktisk, var HiNT det naturlege valet.

Hva er det beste med å studere dette?

Landbruk og matproduksjon er utruleg viktig, og når ein i tillegg er interessert i temaet, er det flott å lære meir om det som ligg bak. Gjennom studiet på HiNT var eg gjennom mange ulike tema. Mot slutten av studietida såg både eg og medstudentane mine at ved å lære om ulike sider ved landbruket, fekk vi ei brei utdanning som kunne nyttast i mange ulike område av næringa. Det studentsosiale miljøet var også supert. Dei som ville vere aktive og engasjerte, hadde alle moglegheiter til det. Eg stortrivdes!

Hva jobber du med i dag? 

Eg var så heldig å få meg fast jobb rett etter endt utdanning, mykje takka vere HiNT. J.L. Bruvik AS i Bergen, som mellom anna har ei avdeling for landbruksventilasjon, søkte etter ein nymedarbeidar. Dei tok kontakt med HiNT, og enden på visa var at eg fekk jobb der og flytta til Bergen. Grunnen til at Bruvik tok kontakt med HiNT i fyrste omgang var at dei både hadde kjennskap til skulen og at dei hadde ein tilsett frå med husdyrutdanning frå HiNT. I denne jobben har eg god kontakt med næringa, og får ut og treffe både bønder og andre i tilknyting til næringa.

Hva er dine fremtidsplaner?

Foreldra mine driv gard heime, så eg vil flytte heim og drive med husdyrproduksjon sjølv etter kvart. Fram til det vert aktuelt, er plana å verte skikkelig god på landbruksventilasjon!

Hvorfor vil du anbefale andre å ta grønn utdanning?

Det vert stadig meir fokus på miljø, berekraftig utvikling og matproduksjon, og da fylgjer gjerne jobbane med. Landbruket vert stadig meir profesjonelt og moderne, og behovet for fagfolk er der. Ein må ikkje nødvendigvis vere frå bygda eller oppvaksen i ein traktor for å studere ”grønt” heller, her er det interessa som er viktig. Ein kan jobbe innan rådgjeving, sal, utdanning, forsking og på eigen gard for å nemne noko. Dersom ein vil ha ei utdanning som kan nyttast på mange områder og på ulike vis, er grøn utdanning vegen å gå!

Camilla Elise Jørgensen (26) reiste helt fra Harstad til Universitetet for Miljø- og biovitenskap på Ås for å studere det hun liker aller best. Vil du vite hvordan hun ble trainee i Tine? Les hennes historie her!

- Jeg har vært interessert i mat hele livet, jeg. Da jeg ble eldre begynte jeg å lure på om det fantes noen studiemuligheter som både gav meg uttelling for både mat- og realfagsinteressen min. Heldigvis kom jeg over studiet Matvitenskap på Universitetet for Miljø- og biovitenskap (UMB), forteller Camilla Elise Jørgensen.

Hun er selv veldig opptatt av å bidra til rekrutteringen til grønne utdanninger, og mener det viktigste er å nå ut til ungdom som er usikre på hvilke muligheter som finnes.
- Mat er jo fremtiden! Dette er et yrke med store utviklingsmuligheter. Med en gang du kommer inn i arbeidslivet trenger du aldri å stå stille, forteller Camilla engasjert.
 

Befolkningsvekst krever nye løsninger

Camilla er veldig bevisst på hvor viktig mat vil være i fremtiden. Derfor er hun ikke i tvil om hvorfor flere bør velge studieretninger innenfor matfeltet.
- Det er ventet en stor befolkningsvekst som krever at vi finner nye og bedre metoder for å utnytte maten vår på. Vi trenger dyktige matvitere som kan løse utfordringene knyttet til trygg matproduksjon, men som også møter forbrukernes behov.

Muligheten til å kombinere praktisk læring i laboratoriet og på pilotanlegg med teoretisk kunnskap er noe hun trekker frem som en viktig fordel ved studiet på UMB.
- UMB har et lite og oversiktelig miljø. I tillegg er veien kort fra forelesere med høy kompetanse til sultne studenter. Dette bidrar til god og effektiv kompetanseinnhenting, forteller Camilla.
 

Mulighetene er mange

Camilla jobber nå som trainee i Tine, et to-årig engasjement som ender med tilbud om fast stilling. Primært arbeider hun med å utvikle ny teknologi for å øke råvareutnyttelse og bedre standardiseringen av meieriprodukter.

- Det er mange jobbmuligheter etter man er ferdig med studiene. Man kan jobbe med produksjon av næringsmidler, kvalitetsmessige problemstillinger knyttet til trygg matproduksjon, laboratoriearbeid, man kan bli salgskonsulent som jobber med ingredienser ut mot annen næringsindustri, i tillegg til at du kan jobbe med utvikling av matens smak, konsistens og utseende, eller rett og slett utvikle helt nye produkter, forklarer Camilla.

Camilla startet med en tre-årig bachelor i Matvitenskap før hun søkte seg inn på en mastergrad i samme fagfelt. Hun har ikke angret.

- Det er et veldig dynamisk og spennende fagfelt. Jeg vil anbefale alle som interesserer seg for mat og realfag til å undersøke hvilke muligheter man har, oppfordrer Camilla.

Roar L. Grødeland (28) fra Orre på Jæren er kåret til ”Årets unge bonde” 2010. Dette er første gang at kåringen finner sted og den har blitt møtt med et stort engasjement over hele landet. Totalt var nesten hundre bønder nominert til prisen. ”Årets unge bonde” blir delt ut av Norges Bygdeungdomslag (NBU) og McDonald’s i Norge.

Roar L. Grødeland ble onsdag kveld kåret til ”årets unge bonde 2010” på Studentsamfunnet i Ås, av en jury ledet av stortingsrepresentant Ola Borten Moe fra Senterpartiet.

– Årets unge bonde er et sunt forbilde med et bredt engasjement for landbruk og det han driver med. Som del av en ny generasjon bønder, kombinerer han et spennende yrkesvalg med et aktivt familieliv og betydelig samfunnsengasjement, sier Ola Borten Moe, stortingspolitiker, gårdbruker og juryformann for konkurransen.

Grødeland er 28 år og driver en gård med 100 purker og 1000 slaktegriser. Han tok over gården for fire år siden sammen med kona Anne Karin og har tre barn. 24. august i år brant deler av grisefjøset ned og 500 griser omkom. Grødeland er imidlertid fullt bestemt på å drive videre og planlegger nå for oppbygning av fjøset.

Ung bonde som takler utfordringer
Juryen har bestått av representanter fra Universitetet på Ås (UMB), McDonald’s Norge AS og NBU. I sin beslutning fremhever juryen at vinneren er lærevillig, takler utfordringer og tar grep for å tilegne seg nødvendig kunnskap for å drifte på best mulig måte.

– Det er utrolig morsomt og motiverende å få en slik anerkjennelse i sterkt konkurranse med andre dyktige kandidater. Jeg håper prisen også kan virke oppmuntrende for andre unge bønder som velger å ta et slikt flott yrke, sier Roar L. Grødland, tidendens første ”Årets unge bonde”.

Stort engasjement
Kåringen av ”Årets unge bonde 2010” har blitt møtt med stort engasjement over hele landet.

– Vi er veldig imponert over engasjementet denne konkurransen har skapt. Alle de gode kandidatene viser at norsk matvareproduksjon er en spennende karrierevei for mange. Vi er avhengig av tilgang på norske råvarer
av høy kvalitet, så vi håper at dette kan bidra til at stadig flere finner veien til norsk landbruk, sier Margaret Brusletto, kommunikasjonsdirektør i McDonald’s Norge AS.

”Årets unge bonde” er en del av kampanjen ”Grønn utdanning” som har som formål å øke rekrutteringen til landbruk og andre grønne fag.

– Både vårens rekrutteringskampanje og denne konkurransen har blitt svært godt mottatt i hele landet. Vi vil fortsette å jobbe systematisk for at Norges også i fremtiden skal ha mange, dyktige bønder, sier leder i Norges
Bygdeungdomslag, Nils Håvar Øyås.

STOLT VINNER: Fra venstre administrerende direktør McDonald’s Norge Olli Kilpi, leder av Norges Bondeungdomslag Nils Håvar Øyås, “Årets unge bonde” Roar Lima Grødeland, og stortingsrepresentant Ola Borten Moe.

Pressemeldingen vedrørende kåringen av vinneren (sendt ut 25. november 2010):

Pressemelding_Årets unge bonde